1.desember

i dag er det 1.desember. og dette er en dag jeg har ventet på lenge..sto opp, gikk til frisøren, traff en venninne og gikk på en cafè og snakka. dro på trening. kom hjem.der var det endel konge folk. så en film med dem, før jeg gikk og åpnet mailen min.
der så jeg navnet på spesialisten min, og jeg hoppet nesten i taket av glede over det. for jeg tenkte at han kanskje skulle fortelle meg noe lurt.
men han kunne fortelle meg at jeg kunne slutte på noen medisiner jeg har testet ut etter 2 uker m oppkast, 6 uker med kvalme, bukser som detter ned og 5 kilo lettere.. fantastisk eller hva???
men skal teste ut noen nye medisiner nå, så da er det kanskje snakk om enda en "effektiv slankekur" på gang...l
vi får vente å se...
kanskje luke nommer to blir en enda bedre nyhet:)

Dette har vært en merkelig dag.
Jeg våknet av vekkerklokken min klokken 08.00 og skuløøe egentlig gå å trene. istedet endte det med at jeg bare slumret og slumret til kokken ble 11.00.
da var jeg nøtt til å stå opp, spise frokost og komme meg på sykehuset for å få skjekket om jeg kunne gi blod.
jeg kom på sykehuset, skreiv og kryssa av på noen papirer før jeg skulle ta noen blodprøver som skal finne ut om jeg kan gi blod eller ikke:)
jeg satte meg i stolen, og damen som skulle ta prøvene spurte om det var en av armene årene var lettere å finne enn på den andre.. jeg sa at, de pleier å trekke seg vekk begge plasser, men at de treffer oftest på høyre hånda..
så ho stakk. og det kom ikke noe blod.
ho så noe oppgitt ut, men æ sa at: det der er helt normalt...
å ho draver med nåla inni armen min i minst 5 minutter, og jeg kjenner bare det skjærer inni armen... å så treffer ho.
det ho ikke har tenkt på, er at ho ikke har slakket på båndet som ho stramma på armen, så når blodet endelig kom, kom det bare en stor foss, og jeg måtte spør om jeg skulle vøre behjelpelig med å slakke på strikket... h oble litt rød i trynet, mn fikk frem et lite ja..:)

ferdig med blodprøvene og jeg returnerer til byen. og drar på skyting med en kamerat... :) endelig får jeg utfoldet meg på litt gutteting igjen. jeg liker det:9
vel hjemme igjen, og dagen er over.
og jeg takker nok en gang Gud for en fantastisk dag:)

Go natt folkens

lyktestolpen

Den står der i ensomhet.
En stang av jern.
Mørk og kald.
Men den bringer håp.

En ensom lyktestolpe.
Gløder i natten.

Alle går forbi den.
Tenker ikke på hvorfor den er der.
Bare takker for lyset den gir.
Et varmt og kjærkomment lys.

En ensom lyktestolpe.
Gløder i mørket.

Denne stangen.
Mørkets bekjemper.
Håpets leder.
Ensomhetens venn.

En ensom lyktestolpe.
Gløder

jeg lever

Ikke si du elsker et uvedkommende liv
Mitt skjøre sinn vasser i galskapens siv
Jeg er en blottlagt nerve, et engangstilfelle
Jeg har ikke tid, det er ikke ditt liv jeg skal stelle

Din fascinerende uro skaper ei ro
Jeg mangler kjennskap til frihet og tro
De glaserte toner er fordomsfrie
Sannheten ligger i det gamle maleriet

Jeg drukner
Jeg faller
Jeg detter
Jeg klamrer meg fast
Jeg streber
Jeg kjemper
Jeg lever

kompis

Jeg har en venn som det er lett å være sammen med. Han styrer så lite når jeg skal komme. Jeg stikker innom, også henger vi. Ferdig med det. Det kan være rotete i leiligheten og ofte ser han ut som han akkurat har stått opp, men det kan være akkurat det samme. 

Vi kan prate tull og tøys, eller snakke om noe alvorlig. Vi kan se på TV eller lage mat. Det er ikke så farlig hva vi holder på med, for poenget er bare å være sammen. Å henge. Dette krever ingen forberedelse og ingen evner. Det er bare å komme...
 
Det er helt OK å bli invitert på middag noen ganger. Men det er slitsomt hvis man hele tiden må pynte seg eller stelle i stand for å få gjester eller komme på besøk. Mesteparten av tida er det greit bare å henge, da trenger det ikke være så fancy.
 
Jeg tror det er mulig å ha et sånt forhold til Jesus også. Ja, han er hellig og han er Guds sønn, men det går an å henge med han likevel. Uten å avtale hva dere skal gjøre. Du kan komme uforberedt og bare være. Du trenger ikke å være stæsja og nypussa, Jesus ønsker å henge med deg når du er trøtt og sur også.
 
Jesus er ikke en vanskelig gjest som krever at det er rent og pent. Han er interessert i å henge, på en vanlig tirsdagskveld. Han er ikke først og fremst opptatt av å gjøre deg til misjonær i Afrika eller prest i Finnmark, han ønsker å henge med deg, bli kjent med deg og være kamerat.
 
Disiplene hang sammen med Jesus. De spiste, sov og reiste sammen. Jeg er sikker på at de tøysa og tulla. At de lekte og fortalte vitser, at de lo sammen!
 
Disiplene og Jesus var kamerater, de var mye mer enn det, men de var kamerater også.
akkurat som vi.
Ikke ta på en maske i møte med verken mennersker eller Gud, men våg og være den du er:)

Kjære Gud, har du tid et øyeblikk?

D æ så mye æ sku ha prata m dæ om.
Så mange tanker som bare surrer rundt.
Tusenvis a blittesmå inntrygg som bombanderer mæ, som gjør at æ ikke klarer å samle tankene om en eneste en a de, som ibalndt gjør at æ føler mæ heilt tom.
Som i en tåke.
Som i en haggelstorm i en tett tåke.
Uten deklning.
Uten klar sikt til å stake ut kursen.

Kjære Gud, har du no du vil gi mæ mitt oppi alt?
Noe som æ viktigere enn alle de tankene æ sku spurt dæ om?
Æ d no i mitt liv som æ burde gripe fatt i?
Og som kunne gripe mæ fast?

Øyeblikkene forsvinner og blir så fort til historie.
Sjøl om æ ved at d æ nå, og kun nå æ lever å æ t.
Så forsvinner æ enten inn i framtia eller tilbake t d som var.

Men du som heter: "jeg er den jeg er" kunne kanskje vist mæ hvordan æ ska leve her og nå?
For æ æ skapt i ditt bilde? Æ æ ikke?
Å du har en plan m alle våre liv, ikke sant?
D æ ikke tilfeldig at æ æ mæ?
Hva vil du m mæ i dag, Gud?

(2.mos 3)

Dommens dag, nesten

I dag kl 06.50 våket æ trøtt og lite gira for en ny dag. første pungt på timeplanen var "dommens dag" hos speialisten...
jeg kom dit kl 08.00, men hvem andre enn spesialisten var forsinket. begynte å bli litt småstressa,for jeg skulle jo være på jobb kl 08.15:S
og det varte og det rakk. jeg kom inn til spesialisten ca halv 9. og var ikke ferdig der før det hadde gått en halvtime og vel så det.
han forklarte, jeg nekta, han forklarte litt til, jeg måtte gi meg.... ja, dere ved åssen det er når de skal prøve å få en til å gå på medisiner. det er ikke det gøyeste å spise på. eller?? jeg synes iallefall ikke.
puff puff... sånn æ livet.
fikk utlevert en sykemelding, og gikk på jobb for å levere denne... æ d flaut eller??? mhm..d æ mer enn flaut.
nå har æ vært hjemme siden klokka 12... å æ holder på å gå på veggene. æ skjønner ikke mæ på folk som kan sykemelde sæ uten grunn..
noe så kjedelig og ikke kunne gå på jobb og gjør som vanlige folk.
om 6 uker er jeg ferdig med å teste ut no medisin greier. så da er det ny tur til spesialisten.
noen som vil henge hos legene og spesialistene for mæ??? for æ æ lei:P
da jeg gikk fra spesialisten i dag sa jeg: får håpe det er lenge til jeg ser deg igjen...
æ d frekt det kanskje???